Brudd

Fall hos eldre fører ofte til brudd. Det antas at nær 10.000 får brudd i hofteregionen årlig relatert til fall.

Dessuten fører fall til mange armbrudd.

Tydelige konsekvenser av brudd er selvfølgelig smerter og nedsatt aktivitetsnivå for kortere eller lengre perioder.

Angst

Et fall vil svært ofte føre til redsel for nye fall. Selv fall som ikke fører til skade vil normalt "sitte i" en stund. Dermed kan eldre bli mindre aktive som igjen kan gi til nye komplikasjoner:

  • Stive ledd
  • Redusert muskelmasse
  • Dårligere ballanse

Opplevd fall eller redsel for å falle kan resultere i nedsatt stemningsleie og kanskje på sikt utvikling av mer alvorlig depresjon.

Død

Utenlandsk forskning viser at 20 % av eldre dør av hoftebruddskomplikasjoner innen et år etter fallet. Det er grunn til å tro at tallene er like dramatiske i Norge. Omregnet vil det si at to-tre eldre personer daglig dør som konsekvens av hoftebrudd.

Isolasjon

Ett, men særlig flere fall kan resultere at en person isolerer seg i hjemmet. Angst for nye fall kan føre til redusert sosialisering både relatert til pårørende og venner. Dette fører igjen til redusert aktivitet. Butikkbesøk eller formiddagsturen i nærområdet kan bli ofret for følelsen av størst trygghet i hjemmet.

Flere medisiner

Smerter, angst eller depresjon kan føre til at lege må ordinere analgetica og/eller nevroleptica etter fall.

Dette er sjeldent gunstig for eldre som allerede har falt, og kan gi øket svimmelhet og nye ballanseutfordringer.

Store utgifter

Beregninger viser at i snitt koster ett (1) hoftebrudd samfunnet kr. 300.000

Totalt blir det nær 3 milliarder i årlige kostnader.

Det kan være enorme summer å spare både for stat og kommuner dersom fallforebygging får høyere prioritet.

Og kanskje det viktigste av alt: Eldre som da unngår fall, vil selvfølgelig oppleve langt bedre livskvalitet. Og faktisk også deres pårørende.

Økt hjelpebehov

Et fall kan føre til øket hjelpebehov selv om fallet ikke fører til brudd eller annen alvorlig skade. Et eller flere daglige tilsyn av kommunens hjemmetjeneste kan nødvendig for å sikre trygghet for den eldre, men også for pårørende. En trygghetsalarm kan selvfølgelig være et godt alternativ. 

Etter sykehusinnleggelse kan kortere eller lengre opphold på en kommunal institusjon bli nødvendig. Ved hjemkomst kan assistanse til matlaging, renhold og personlig hygiene bli konsekvenser. Dessuten kan enklere og mer sentral boenhet som trygde- eller omsorgsbolig bli aktuelt.